Transsibirske og Forbi!

Vi hadde forlatt Bangkok med buss paa onsdagen dagen foer, og Pernille hadde holdt ut freak-show-blikkene* hele dagen foer med freak-rastaflettene sine. Og hun fortsatte aa holde ut paa baaten ut mot Kho Phagnan, vaart neste stopp. En oey med vakre strender, perfekt for avlsapning og ogsaa aastedet for en gigantisk fest som foregaar hver fullmaane. Ikke overraskende er den kalt fullmoonparty og den skulle gaa av stabelen soendag den 7. juni. Knappe fire dager etter at vi ankom oeya.

Noe vi gjorde i en veldig sinna stand. Bussturen hadde vart i evigheter, og det var ikke saerlig komfortabelt aa sove der. Hvis man fikk sove i det hele tatt. Vi fikk kun ett stopp med mat, noe som er kult naar turen varer i 18 timer. Fergen var dessuten et helvette. Vi kjoerte i storm og boelgene slo opp mot sidene paa baaten i ikke mindre enn fem timer med oss i. Saa Pernille var kjempesur, og saa skallet ut med rastafletter, og Linn var like sint, men saa ikke like skallet ut.

Da vi spiste frokost og sakte fant tilbake til vaare elskverdige vesner og gode humoer fant paradiset oss. Saa langt unna du kunne komme fra Fullmoonparty paa oeya fant vi oss en oede strand som vi bafant oss paa saann ca hele tiden mens vi var paa oeya. Haad Khom Bungalows var hele vaaart liv og hadde alt vi trengte, inkludert god mat.

Men selv om Paradiset var herlig, stakk vi da nesen ut av og til. Men de historiene faar vente til en annen post.

Stay tuned.

-----

• For dere som ikke skjoenner hva freak-show-blikkene er: det er det blikket du ville gitt en som ser skikkelig rar ut, og som du bare maa se paa, men ikke egentlig toer, for du vil ikke stirre. Saa du ser skikkelig skyldig ut idet du ser bort.

Turen fra Siem Reap i Kambodsja til BangingKok i Thailand tok deilige 11timer hvor vi kunne kose oss med smaakaker og pizza som vi hadde faatt som take away fra hotellet X) og vi trodde den ene sekken vaar var blitt stjaalet da vi kom frem til Bangkok. Den var ikke det altsaa, den bare laa igjen i bussen...

Moete med hovedstaden var ikke saerlig hyggelig, det foeltes som Moskva all over again siden solen var gaatt ned, det var blinkende lys all over og skumle menn vlle ha oss inn i tuktukene deres.
Heldigvis ble vi mindre skremt denne gang, 3maaneder med reising har herdet oss betraktelig, saa vi fortsatte rolig forbi "*POP* Pingpongshow?"mennene og fant oss et stygt hotell ved Khaosan Road.

Saa maa vi fortelle om Coin of destiny som er en fantastisk sak som vi laerte av noen briter i Laos. Man utfordrer hverandre til forskjellige, selvsagt forferdelige ting, men kan unnslippe en tragisk skjebne hvis man gjetter riktig side opp av den kastede mynten. Gjetter man feil derimot, er man tvunget til aa ta utfordringen.
Vel, gjett hvilke to jenter som gjettet feil i Bangkok?...

Foerste ut var Pernille: Hun maatte faa haaret sitt braidet (dere vet, saanne tette tynne fletter langs hodebunnen som ser helt forferdelige ut paa hvite mennesker - ikke minst paa lyshaarede mennesker!) og gaa med det slik i 24timer.

Andre ut var Linn som "bare" maatte spise en skje med chilli i olje. Det kom et par taarer der ja. Nam.

The power of the coin of destiny. Bare vent til vi kommer hjem folkens! mohahaha....

Vel folkens, alt det gode vi har opplevd i Kambodsja er jo nodt til aa veies opp mot noe vondt, men dette gjor vondt laaaaangt nedi hjerterota.
Vi har mistet videokameraet vaart.
Til tross for at vi dro tilbake til stedet vi sannsynligvis ble frastjaalet det paa (en time med bil, som vaare khmerske bedaarere selvsagt kjoerte oss) OG lyste ut en fantastisk stor finnerlonn for bare minnekortet, er det altsaa borte.
ARG. Og HULK.
all DEN gode filmen. ugh.

Vel vel, vi fikk ihvertfall graate paa et 5stjernershotell og brukte de neste dagene paa aa dra paa museer og gallerier, ta massasjer (fiskemassasje -rett og slett smaa fisker som spiser den doede huden paa foettene dine og du ikke kan slutte aa le fordi det kiler saa FORFERDELIG- og blindemassasje -jepp, massasje av en blind mann. Det var HELT fantastisk-) og spise krokodille og slangekjoett. Det smaker litt som kylling begge deler, men krokodille er seigt og slange er moert.

Saa var oppholdet i Kambodsja over og vi foeler at vi ikke utnyttet gutta altfor mye. Vi takket jo faktisk nei til en helgetur til hovedstaden hvor vi sulle faa se kysten og spise fersk sjomat snille jenter.

Etter vaare to late dager (det maa jo vaere personlig rekord for oss begge!) var vi klare for et lite kulturelt dykk og startet paa vaare tre dager viet til templene i Angkor Wat omraadet.

De gamle templene populaert kjent som Angkor Wat er fantastiske. De er blitt brukt som filmlocation for Tomb Raider og ser helt uvirkelige ut. Det er vanskelig aa se for seg at det er virkelig og at deler av det er over 1000 aar gamle! Utskjeringer er fantastisk bevart og er aakkurat som paa bilder man ser derifra. Eneste som skuffet oss der vi sneglet oss av gaarde i 40 grader, eller mer, celcius, var at av det vi har sett av bilder har det alltid vaert veldig overgrodd med traer og roetter som slynger seg over de eldgamle utskjaeringene. Traerne og roettene er i mange tilfeller fjernet under arbeidet med aa restaurere templene. For Angkor Wat er kun navnet paa ett av de mange templene i omraadet.

Likevel var det goey aa vandre svettende gjennom det ene tampelet etter det andre og ta, nok en gang, alt for mange bilder med det kjempestore kameraet. Og det er vel kanskje kameraene her i verden vi kan takke for at vi moette Sna, Thy og Vuth som ble vaare guider til andre sider av Khmer*-kulturen. For det var det at de ville vi skulle ta bilde av dem i tempelet som broet isen. Foer vi visste ordet av det viste de oss hvordan man spiser Khmer mat under lunsjen, og betalte etterpaa! Ikke saa verst maate aa spare penger paa i et ellers ganske dyrt omraade i landet paa. De var veldig hyggelige og viste oss hvordan man spiser Khmer-mat baade til lunsj og middag baade den foerste og de neste dagene.

Vi proevde helt aerlig aa ikke utnytte disse stakkars guttene, men naar sant skal sies er de ganske maalrettet naar det kommer til aa varte opp vakre smaapiger. ("Beautiful girls" var det som ble skreket etter oss paa de fleste gatehjoerner, saa jeg tillater meg aa bruke den beskrivelsen naar det kommer til Kambodsja) Vi hadde ikke mye vi skulle sagt. Plutselig ringte de og var paa vei, uten at vi hadde faatt med oss det var noen avtale paa gang. Og problemene vi skulle ha med aa ikke vite hvor vi var, var ingen hindring! Vips hadde de telefonnummeret til tuktuk sjaafoeren vaar, saa kunne de vite hvor vi var til enhver tid mens vi besoekte templene ...

Det kunne vaert veldig skummelt med denne overvaakningen. Det ble bare hyggelig. Gutta vartet oss opp i god stil og dag to i deres bekjentskap ble vi invitert til aa svoemme i badbassenget til det femstjerners hotellet moren til den ene av guttene eide(!), til tuktuk-sjaafoeren vaar sin store begeistring. Og dag tre flyttet vi inn.

Takk til Linn og hennes vakkerhet som gjorde at hotellarvingen ble betatt. Takk til hotellarvingen for aa vaere en saa hyggelig kar at han ikke proevde seg siden Linn hadde kjaereste og fremdeles lot oss bo paa hotellet gratis.

-----

• Khmer er hva Kambodsjanerne kaller seg selv. Det heter ikke Kambodsjansk gutt, men Khmer gutt.

Jess, vi jukset for andre gang og tok fly til Laos til Kambodsja. Det er ikke noe vi er stolte av, men det faar vaere grenser for hvor mye tid som skal brukes paa reising bare for aa unngaa aa fly. Kan ha noe med at baerumsfroeknene i oss har en mage som velter seg av tanken paa aa bruke tre-fire dager paa busser med lao-sjaafoerer ... Saa saann fikk vi se det som maa vaere blant verdens minste flyplasser i Laos.

Kambodsjas flyplass var skjoenn, og vi er alvaarlig imponert over vaare egne pakkeferdigheter. Eller kanskje baereferdigheter. For vi klarte aa ta med oss at vi hadde shoppet i Laos (alt for mye!) paa scootere fra flyplassen i Kambodsja, saa der satt vi og balanserte ikke mindre enn en stor sekk og 3 store haandbaggasjer i diverse former og farger i god asiatisk stil. Vi begynner virkelig aa omfavne asiateren i oss. Eller i Linn, siden hun ifolge saa mange ser asiatisk ut. Hadde hun bare hatt svart haar ...

Det er ikke mye aa si om disse foerste to dagene I Kambodsja. Siem Reap er stedet for Angkor wat-templene og en fantastisk sight. Men vi startet mykt ved aa vie tiden til Earthwalkers Gjestehus (det er styrt av nordmenn! Og de har et badebasseng i form av en fot <3) og gjensyn med gamle venner i bubstreet. Det blir visst flere og flere late dager jo varmere det er